Kom på sykkel

Her en han i depoet på frivilligsentralen, med ødelagt hjul

I jobben min som daglig leder på en frivilligsentral er ingen dager like. Jeg er heldig og treffer mange spennende mennesker og på mandag kom en syklist innom etter å ha syklet rundt i verden i mange år. På 30 års dagen sin kom han til Halden med et ødelagt sykkelhjul og fikk sette inn sykkelen for noen dager i våre lokaler. Eventyreren og bakeren Krzysztof Chmielewski er fra Polen og har jobbet seg i gjennom ulike verdensdeler og tar både tog, haiker og sykler, mens han noen steder stopper og tar de jobbene han kan få. Han viste villig notater fra de forskjellige stedene han har vært, om spennende møter med mennesker i Karasjok, Marokko og Gambia blant annet.
Akkurat nå er sykkelen strandet i Halden og om noen dager er kanskje 30 åringen igjen på sykkelhjul, men for øyeblikket, altså til fots for å feire 30 års dag og juletid.
FLERE MØTER
Tenkte dette kunne bli min egen lille julekalender. Et nytt møte mellom mennesker hver dag i desember.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Olav

Det begynte med at en gruppe musikk og sangglade mennesker hadde funnet hverandre og dannet en visegruppe i Halden. De kalte gruppen «1881», ikke for lettere å finne numre, men rett og slett for at den yngste deltakeren var 18 år og den eldste 81. = Visegruppa 1881.
I 2010 er fortsatt visegruppa aktiv, øver på Frivilligsentralen i Halden hver mandag og reiser rundt og underholder der de blir invitert. Nå har noen av deltakerne sluttet, blant annet hun som var 18, men andre har kommet til, og den eldste har fylt 87, mens det er to som er 28 år.
Det er eldstemann, Olav, jeg vil skrive om her i julekalenderen min, som handler om mennesker jeg møter.
Olav er en god, snill, ærlig, humoristisk og klok mann. Olav er ikke bare med i visegruppa og synger. Han er den som får mest oppmerksomhett og med rette. Olav har ikke bare god stemme, han har også god hukommelse og om det er tre eller 14 vers på visene, så kan Olav de alle sammen. I Halden er det svært mange som kjenner Olav og mange trekker frem hans glansdager som fotballkeeper på Kvik Halden, mens andre skryter av hans personlighet, som respektert ansatt, som en som virkelig så medarbeidere, venner og kolleger. Jeg har kjent Olav siden jeg startet i min jobb som daglig leder ved Halden Frivilligsentral. Han er gøyal, unik og er fortsatt med og gjør stor samfunnsnyttig innsats. Hurra for Olav!

Eldst og yngst, sammen på øvelse med 1881

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

NYFØDT OG ALLEREDE 18

Min yngste datter fylte nylig 18 år og møtet med henne er selvsagt noe av det vakreste og sterkeste jeg har opplevd av alle , – møter mellom mennesker. Møte med den nyfødte er jo også noe annet enn et flyktig møte – Hei, hyggelig å møte deg. Vi sees kanskje igjen en dag…..

Vildes første møte med sine søsken i oktober 1992

Dette spesielle møtet i oktober for atten år siden var et møte og et øyeblikk da jeg virkelig kjente en pakt, en ferdig underskrevet avtale, om å følge hverandre fra den første dagen, selve fødselsdagen og i alle dagene som kommer – og så, etter noe som for meg kjennes som en tid som et slags….ja, et sus i sivet/livet……, er også Vilde nå i ferd med å bli voksen, avslutte videregående skole, planlegge for fremtiden og hun har også fått førerkort, eller tatt lappen som vi helst sier det.
Jeg har hørt det så mange ganger. Hvor er det årene blir av?… Tenk at de som var så små, som skulle beskyttes, oppdras…..har nå blitt ansvarsfulle, kloke og varme fine unge voksne med alt som følger med. Og nå er det mange nye spennende møter med Vilde og hennes tre søsken, Eivind, Silje og Stig. Gjennom disse fire flotte barna har det også blitt mange morsomme og givende møter med deres venner og kjærester og også deres familier…..
På julaften samles vi alle sammen og da skal jeg passe på og plassere dem i badekaret, som jeg har hatt for vane en rekke ganger opp gjennom årene. Julen er tiden for tradisjoner og det er nok best å gjøre som vi pleier.

Fire barn i badekaret sommeren 2010

Badekarfotograferingen har ikke alltid vært like populært. smil! på kommando har ikke vært lett og noen ganger har det vært både trangt og glatt i badekaret og dessuten – i naturen ruver fjellene og i hjemmet bagatellene….
Med et stort ønske fra meg om at jeg og mange med meg får en riktig god førjulstid med spennende møter med interessante, sanne og positive mennesker.

Publisert i Uncategorized | Merket med | Legg igjen en kommentar

SEIER

Drillo-effekten kan gi jubel på Kypros i kveld. Ifølge vår neste landslagssjef Ståle Solbakken, er det norske laget i dytten! – som aldri før, uttalte Solbakken i et intervju med VG nylig. Hva er det så med denne Egil Drillo Olsen som selv sier han er sikker på at du ikke trenger å tro for å utføre mirakler.
Det handler om noe så enkelt som relasjoner og om å bli klok. Drillo har på sine eldre dager (68) blitt mer opptatt av relasjoner. Han sier selv i et intervju med Dagbladet/Magasinet at han ikke engang klarer å sette ord på det han har lært, men at det handler om at han tidligere var mest opptatt av faget, og han glemte spilleren bak. Nå han nå får en ny gruppe spillere, tar han en samtale med hver og en, ikke bare om fotballrelaterte spørsmål, men om hvem de er og hva slags menneske han har med å gjøre.
Ifølge Drillo gjorde han ikke det da han var ung – det vil si, førti, men på spørsmål om han nå begynner å bli myk, svarer han – Det er mulig det.
Drillo sier selv at han er blitt mer opptatt av relasjoner.
Drillo er klok.

Egil Drillo Olsen Foto:NFF

Publisert i Uncategorized | Merket med | Legg igjen en kommentar

Pæeng på fjellet

Er det fortsatt slik at folk som går på tur, og spesielt folk som går på tur i nærheten av, eller på fjellet og som møter andre folk som går på tur akkurat der, ser hverandre inn i øynene, smiler og sier hei til hverandre?

Jeg skulle ta en annen vei opp til en varde jeg bruker å besøke når jeg er på hytta. Det er to tre år siden jeg gikk akkurat denne veien og på tilsvarende tid hadde så mye skjedd at jeg rett og slett ikke fant igjen min gamle sti, men havnet blant så mange byggefelt at jeg straks skjønte at Tjue-øllev (2011) ser ut til å bli nok et år med PÆENG nok. Og ikke bare pæeng på bok, men også investert i oppkjørsler, lafting, skifer og i manges nikkers-lommer.

Om jeg fant den gamle stien? Joda, men det var kommet opp en bom og jeg møtte så mange slags kjøretøy så jeg valgte en helt annen vei i en annen retning.
Mye er forandret på «mine» områder i fjellet. Hyttene er større, ligger tettere, veiene er bredere.
Men morn du! – Fortsatt hilser man på hverandre, når man møter folk på tur! Smiler også. Det skulle bare mangle, med så mye pæeng på bok.

Møtt av en bom!


Stor aktivitet!


Nye veier!


Mye gress på taket!


Jeg snudde og tok en annen vei!


Fra en helt annen sti!

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Usynlig – synlig

Wenche Olsen skal visstnok være den minst synlige politikeren fra Østfoldbenken på Stortinget, ifølge NRK Østfold.
Min navnesøster Wenche har hatt fast plass på denne benken i ett år og i et intervju i lokalavisen Halden Arbeiderblad (HA) forklarer hun usynligheten med at hun har plass i Helse- og Sosialkomiteen og at det der er mange sterke kandidater når det gjelder synlighet. Men at hun nå, etter hvert som hun blir varmere i trøya, skal komme sterkere tilbake, fra – benken.
Litt pussig i grunn, når man i fotballspråket snakker om å sitte på benken – er det vel ikke fra den plassen man blir så varm, men heller ute på banen, i kampens hete.
Uansett, kan kanskje følgende bildeserie vise noe av Wenche Olsens utfordringer og visse grep hun har tatt for å bli mer synlig….. Det gjelder å ha gode rådgivere……

Her er Wenche i et klart øyeblikk av å oppnå svært lite entusiasme blant tilhørerne. Hva kan hun så gjøre?


Hun tar med damen til høyre, Safia, og straks skjer det mye.


Her blir det møter på møter mellom mennesker, så det høres og synes. Stortingspresidenten er lydhør.


Pressen er viktig. Gerhard Helskog er interessert.


Kunnskap og entusiasme må til.


Smileøvelser mellom slaga.


Dette går bra.


Diskusjon må til.


Mottar blomster og oppmuntring.


Heia Wenche Olsen! Stortingspolitiker fra Halden, på Østfoldbenken.

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Forhandlinger

Forhandlinger, kamp – gi og ta, og få. Så mange slags møter mellom mennesker.
Jeg var med som fotograf da Safia i kommunikasjon med den gullkledde på Karl Johan førte knallharde forhandlinger… Hva gjør man ikke – når det viser seg at man faktisk må betale for et bukk! Safia Abdi kjørte eget kommunikasjonsshow, men det det skulle likevel vise seg at det måtte mynter til, (hmm!) gitt av fotografen, for å komme til enighet med den gullkledde statuen…..
Jeg sier bare; Kjør bildeshow!

Safia; Hei! Vil du røre på deg! Bukke for meg! Hallo! vær så snill! Her er jeg!


Titt, titt. Borte! Hallo! Ser du meg!!


En utstrakt hånd (og fotografens pengepung til unnsetning…)


Hurra! Show over! Kutt!

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Frøken Åse


Hørt og sett.
Mye snakk om hva en har hørt og hva en har sett i det siste. Det fikk meg til å tenke på noe som ligger lenger tilbake enn 1984, da Treholt ble stoppet på Fornebu, nemlig 20 år tidligere, i 1964. Det året begynte jeg i 1.klasse og klassens lærer, eller frøken, som det het den gangen, var Åse. Hun fyllte nylig 90 år og da jeg ringte for å gratulere med den store dagen, var hun, som alltid sprudlende og blid, men denne dagen, ikke fullt så til stede. Noe andpusten, kunne hun fortelle at hun var i rask gange, på vei til t-banen for å rekke spanskundervisningen hun gikk på for tiden. Det hadde passet bedre om vi kunne snakke sammen litt senere. Det gjorde vi også, «frøken» Åse Espeland og jeg. Vi snakket om løst og fast – og mye om hva hun hadde hørt og sett og hva jeg hadde hørt og sett og litt om forsvaret, om konflikter i verden, om statshemmeligheter, om langrenn, festninger, mobiltelefoner, og om Vegard, Per, Atle, Espen og Dagfinn, May, Torill, Elisabeth, Morten og Lars! Det var i det hele tatt en ganske lang samtale som ble avsluttet ved at Åse takket ja til å komme sammen med en gjeng av hennes tidligere elever, som ville feire henne med middag.
Da kvelden var der og vi satt rundt bordet og feiret, spurte Lars «frøken»; om hvor lenge hun hadde lest spansk. Nei, det var ikke så lenge, svarte Åse. Det har jeg kun holdt på med de siste 20 årene……….

Åse, Wenche, Per Asbjørn


I løpet av kvelden fortalte hun også om årene da hun og mannen hadde bodd og arbeidet i Finland. Vi satt musestille som en skoleklasse fra 60-tallet og hørte Åse fortelle historier fra Finland denne kvelden. Jeg er ganske sikker på at jeg hørte det jeg hørte og 100% sikker på at jeg så det jeg så…. akkurat som de som hadde jobbet med Treholt-saken…. De andre rundt bordet vil trolig være sikre på at de også hørte det de hørte og så det de så – men hva vi hørte og hva vi så – det er jeg neimen ikke lenger så sikker på, nå. Men, her om dagen, fikk jeg en pakke i posten, et brev var skrevet utenpå pakken «rundt omkring»; og pakken inneholdt et nydelig smykke og over frimerket sto det skrevet et stort takk fra «frøken»; og takk for at hun fikk være med. Det er jeg (vi) som skal takke Åse, for alt hva du har fått meg (og oss) til å høre og se!

Publisert i Uncategorized | Merket med , | 2 kommentarer

Gro

Jeg besøker Gro på sykehuset

Møte mellom mennesker
Da jeg nylig fylte 53 år og jeg samme dagen holdt en minnetale i en gravferd for en mann som dagen etter skulle ha fylt 58 år, gjorde jeg meg en del tanker om minner, og at minnene om mennesker jeg har møtt og som nå er døde, er fortsatt, for meg, levende minner. Og det er vel det nærmeste jeg kommer med å snakke med de døde.
Jeg hadde en kjær venninne som døde i 1991. Vi feiret alltid bursdager og var mye sammen ellers og fortsatt kan jeg savne Gro veldig på spesielle dager, for eksempel 17. september. I «møte mellom mennesker» treffer jeg av og til noen som jeg umiddelbart er på «bølgelengde» med – og møte med Gro, på vår felles arbeidssted i NRK, for lenge, lenge siden, var et slikt møte, hvor vi fant tonen første uken og så ble det et godt vennskap, en samhørighet og en glede over å utvikle vennskapet på jobb, under middager, i gode samtaler, i klubber, på fest, på nachspiel i «rekvisitten».., familiebesøk, flytteprosjekter, hytteturer, ferier og mot slutten av Gros liv; sittende tause og dele, være hos hverandre, sitte ved sykesengen og helt til slutt, for meg, å være til stede i Gros begravelse og høre Louis Armstrong synge What a wonderful world…..

I dag er jeg takknemlig for den tiden jeg fikk være venninne med Gro og når jeg har liggende smykker og særlig hvis de floker seg til,og det gjør de – tenker jeg på mange koselige kvelder da Gro kom på besøk – og spurte; hvor har du smykkene dine Wenche. La meg ordne opp i «smykkerotet» ditt! Den vanskeligste floke, fikset Gro, tålmodig som bare det. Jeg har også en eske stående på badet, som det alltid er talkum i. Den esken har tilhørt Gro og er et fint minne om en god venninne fra mine møter mellom mennesker.


For hva er det vi egentlig snakker om når vi snakker om møte mellom mennesker?….

Publisert i Uncategorized | Merket med | 3 kommentarer

22.50 Kveldsnytt……

Kirsten Schøyen, omgitt av flagg, blomster og andre gaver på sin siste ordinære arbeidsdag i NRK

Fjernsynets historie i Norge er 50 år,  med NRK som fyller år i dag, 20 august. Sammen med «kulturminne» – og kanalvert Kirsten Schøyen , som i dag har sin siste arbeidskveld i hovedkontrollen, sitter også min mann, Hans Mebust, som denne dagen har vært ansatt i NRK i 39 år. Kirsten har vært kanalvert i 41 år! På 50 års dagen til NRK vil det nok bli champagne, kaker og taler.
Jeg ble selv feiret på min 50 års dag for snart tre år siden – og i alle mine år, fra tre års alder, har NRK både preget tv-vaner, privatlivet og i noen år, også arbeidslivet. Til og med ekteskapet «startet» i NRK, begge to…….    NRK har fortsatt en sterk posisjon i samfunnet. NRK har med sin lange historie og dyktige medarbeidere klart å møte de nye utfordringene i møte med konkurrentene. Jeg håper at NRK fortsatt vil være en stor og ledende kulturinstitusjon og at arbeidskvelden for kanalvert Kirsten Schøyen og sendeleder Hans Mebust blir en god vakt. Jeg gratulerer og lover å legge ut bilder fra kvelden her på bloggen, som jeg innvier i dag.

Hans Mebust hadde sin første vakt som sendeleder sammen med Kirsten i januar 1984.


Kollega Ragnhild Sælthun Fjørtoft var også innom

Publisert i Uncategorized | Merket med , | 2 kommentarer