Loppis

I går var jeg med og arrangerte loppemarked til inntekt for TV-aksjonen. Det vil si, egentlig, i de siste ukene, har jeg vært med og arrangert loppemarkedet. Sammen med en aktiv og gøyal gjeng fra Internasjonal Kvinnegruppe ved arbeidsplassen min, frivilligsentralen i Halden, har vi i noen tid, samlet lopper i annen etasje i huset i Violgaten.
Poser og esker, nett, vesker og kofferter, ryggsekker og kofferter, fulle av ymse saker, har bare stått der oppe og i grunnen ikke vært så mye «i veien». Med diverse plakatskriving og bruk av sosiale medier til å gjøre loppemarkedet kjent, ble det stadig tettere mellom hver eske med nye lopper som kom i hus. Men fortsatt var de bare «der oppe» og jeg hadde egentlig ingen anelse om hvor mye vi egentlig hadde samlet.

To kvelder før lørdagens loppemarked var kvinnene samlet til «håndarbeidskveld». Håndarbeidet denne kvelden besto i å bære ned lopper. Neste kveld også. Det ble endel bæring i trappa, oppsetting av bord, stabling av stoler og utpakking. Og T-T-T, Ting tar tid! Det måtte ryddes plass til loppene i salgslokalet, som var allrommet og i gangen og ta i mot nye. For nye lopper kom nå hele tiden. Mye var rart og fint og mye var svært skittent og skulle vært et helt annet sted. Etter å ha fordelt de mange ulike oppgavene,inndelt i salgslag, kjøkkengjeng og skrevet lister, ble det endelig den store åpningen, kl 11.00, med en kø av kjøpelystne utenfor.
Innenfor hadde vi løpt og bakt og kokt kaffe, kokt pølser, stekt vafler, ordnet med vekslepenger og skaffet fem kakebokser som fikk duge som salgskasser og skrevet plakater med informasjon om at alle som handlet på markedet støttet samtidig Norsk Folkehjelps arbeid med å bekjempe miner og klasebomber, gjennom den årlige TV-aksjonen.Veffelstekinga var i gang, frukten oppskåret for gruppen som skulle være på musikkseminar også denne dagen, i rommet som kalles «whiteboxen» i frivilligsentralen. Det dampet på kjøkkenet og mange av loppene var nyvaskede og skinte i all sin prakt og gammelmodighet.

De første kjøpelystne fòr som en vind gjennom lokalet og enkelte lopper ble støvsuget med dem ut igjen. Det var det. Handelen var unnagjort på de første fem minuttene.
Etter dette kom de som stakk innom for å treffe noen og ha det hyggelig. De hadde god tid og tittet litt og «rotet» litt, satte seg ned og tok en kopp kaffe og slo av en prat.
Å «slå i hjel» noen timer på et loppemarked noen timer en lørdag kan være noen flere burde unne seg. For en trivelig stemning og herlige mennesker, ja bortsett fra de som overhodet ikke kan tenke seg å betale mer enn fem kroner for en radio, eller mener at en bærepose full av bøker for femti kroner er altfor mye …


Noen visste hva de skulle ha og noen visste ikke at de trengte så mye, før de bar ut den ene posen etter den andre, med alt de egentlig hadde mer av fra før …, – en lurte egentlig på om hun hadde stuet vekk de samme koppene hun nå fikk kjøpt på loppis og gledet seg til å gå hjem og lete etter de samme koppene hun hadde hjemme, for hvis det stemte, hadde hun nå hele ti helt like kopper og det er jo fint …
En annen var mest opptatt av å få 12 ulike kopper, bare de matchet sånn nogenlunde med bunnfargen….
En gutt som hadde SÅ lyst på krittavlen på loppemarkedet og fortalte pappan at det slett ikke var slik som pappan trodde, at han bare kunne skrive på tavlen på skolen, for – at nemlig det pappa, så er det ikke så mange ganger vi får lov til å skrive på tavlen på skolen. Den er liksom ikke for oss. – Men denne her, sa gutten, glad og fornøyd i det han og pappan ruslet lykkelig ut døra, – denne her pappa, har til og med sånn fin plass som jeg kan legge krittet på.-

En fin gitar, håper jeg blir brukt av en som vil spille på den mye, og et skutemaleri, malt av en dansk maler på 1800 tallet, håper jeg vil glede den som skal ha det på sin vegg. Og kåpen som ble prøvd og tatt med hjem til en ny eier, håper jeg vil varme og bli brukt i vinter og slik kan jeg fortsette … Det er tross alt morsommere å ha fokus på det positive og gledene vi har opplevd sammen, i alle timene med loppemarkedarbeid.
Den første delen er unnagjort og del to handler om å kjøre vekk søpla. Alt det som ingen ville kjøpe og ingen vil ha. Det foreligger en arbeidsplan også for dette og på selve innsamlingsdagen, 23.oktober skal kvinnegruppa overrekke beløpet som kom inn på loppemarkedet. Det var fem tusen kroner det. For en dag!

Les mer om loppemarked og andre saker på Halden Frivilligsentrals hjemmesider HER

Om Wenche Erichsen

Født i 1957 i Oslo, bor nå i Halden der jeg er daglig leder ved Halden Frivilligsentral. Er gift og har barn og barnebarn. Allsidige interesser, samfunn og kultur.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s