Jul på hjul

Den gamle nissen ...

Jeg har i dag tatt fram skrutrekker, gardintrapp og vaskebøtte. Det er tid for å hente julens «krimskrams» som er satt bort på hemsen i en stor plastkasse på hjul. Der er det diverse juletrepynt, noen nisser, julelys og noe som jeg aldri helt vet hva er og hva det skal brukes til. Men vi tar det fram hvert år og vender og snur på hver gjenstand og legger det forsiktig tilbake i julekassen på hjul. Skrutrekkeren må brukes for å løsne gardinstenger og henge opp julens gardiner i lin. Vaskebøtten er i flittig bruk, både på hemsen og over vinduene og gardinstengene.
Noe av julepynten i kassene bruker familien lang tid på. Det er alle stjernene og stakene, som skal lyse så vakkert i vinduene, men akk, hvert år er det noen som ikke vil lyse og bare legges tilbake i kassen med hjul, i påvente av et aldri så lite mirakel skal skje der oppe på hemsen til neste desember. I mellomtiden går vi ut med lommebøkene våre, og heldigvis er det åpne forretninger på søndager nå i desember, og så blir det kjøpt inn en ny stjerne eller stake som lyser. Derfor har vi svært mange av dem. Sikkert nok til alle vinduene. Men vi vil ikke overdrive heller og etter å sett på alt vi har, blir vi enige om at vi konsentrer oss om kjøkkenvinduene. Vi orker simpelten ikke å julepynte «over alt».
Men så er det noe som ligger i kassen, som har en helt annen verdi. Det er de juleaktige sakene, i leire, papp, tre eller garn, som barna har laget opp gjennom årene, i barnehager og skoler. Med fire barn og etter hvert barnebarn blir det mye av diverse skåler, trefjøler, juletrepynt som vi alltid setter fram, godt synlig og gleder oss over morsomme minner.
Juletradisjonene kommer snikende og legger seg som et varmt teppe over oss på denne tiden. Så lenge det er varmt og godt er det bra. Men når det begynner å bli litt klamt, får man kanskje tenke over hvem som egentlig har styringen.
Jeg har en nisse som jeg tar fram hvert år. Den har vært i min eie etter at min mor døde for over 20 år siden og før det tilhørte den min mormor, som igjen har fått den fra……… ? Lenger tilbake vet jeg ikke, men denne nissen får nå stå i mitt julevindu og hilse på forbipasserende, nettopp i den samme gaten, der nissens tidligere eier bodde som barn, for hundre år siden.

Om Wenche Erichsen

Født i 1957 i Oslo, bor nå i Halden der jeg er daglig leder ved Halden Frivilligsentral. Er gift og har barn og barnebarn. Allsidige interesser, samfunn og kultur.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

4 svar til Jul på hjul

  1. annikenroil sier:

    Koselig historie, Wenche.
    Skal vi kaste litt? Eller skal vi bare rydde det vekk. Det gjelder å skille mellom hva som har verdi for fremtiden, som din mormors nisse, og hva som kan gå rett i søppelen. God jul

  2. Aud Ingrid sier:

    Likte Jul på Hjul- historien din, Wenche; kjenner meg igjen …
    Fin blogg, foressten!

    Ha en fin førjulstid; vi snakkes!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s