Pæeng på fjellet

Er det fortsatt slik at folk som går på tur, og spesielt folk som går på tur i nærheten av, eller på fjellet og som møter andre folk som går på tur akkurat der, ser hverandre inn i øynene, smiler og sier hei til hverandre?

Jeg skulle ta en annen vei opp til en varde jeg bruker å besøke når jeg er på hytta. Det er to tre år siden jeg gikk akkurat denne veien og på tilsvarende tid hadde så mye skjedd at jeg rett og slett ikke fant igjen min gamle sti, men havnet blant så mange byggefelt at jeg straks skjønte at Tjue-øllev (2011) ser ut til å bli nok et år med PÆENG nok. Og ikke bare pæeng på bok, men også investert i oppkjørsler, lafting, skifer og i manges nikkers-lommer.

Om jeg fant den gamle stien? Joda, men det var kommet opp en bom og jeg møtte så mange slags kjøretøy så jeg valgte en helt annen vei i en annen retning.
Mye er forandret på «mine» områder i fjellet. Hyttene er større, ligger tettere, veiene er bredere.
Men morn du! – Fortsatt hilser man på hverandre, når man møter folk på tur! Smiler også. Det skulle bare mangle, med så mye pæeng på bok.

Møtt av en bom!


Stor aktivitet!


Nye veier!


Mye gress på taket!


Jeg snudde og tok en annen vei!


Fra en helt annen sti!

Om Wenche Erichsen

Født i 1957 i Oslo, bor nå i Halden der jeg er daglig leder ved Halden Frivilligsentral. Er gift og har barn og barnebarn. Allsidige interesser, samfunn og kultur.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til Pæeng på fjellet

  1. anna-maria sier:

    Så godt du tok den andre veien

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s