Gro

Jeg besøker Gro på sykehuset

Møte mellom mennesker
Da jeg nylig fylte 53 år og jeg samme dagen holdt en minnetale i en gravferd for en mann som dagen etter skulle ha fylt 58 år, gjorde jeg meg en del tanker om minner, og at minnene om mennesker jeg har møtt og som nå er døde, er fortsatt, for meg, levende minner. Og det er vel det nærmeste jeg kommer med å snakke med de døde.
Jeg hadde en kjær venninne som døde i 1991. Vi feiret alltid bursdager og var mye sammen ellers og fortsatt kan jeg savne Gro veldig på spesielle dager, for eksempel 17. september. I «møte mellom mennesker» treffer jeg av og til noen som jeg umiddelbart er på «bølgelengde» med – og møte med Gro, på vår felles arbeidssted i NRK, for lenge, lenge siden, var et slikt møte, hvor vi fant tonen første uken og så ble det et godt vennskap, en samhørighet og en glede over å utvikle vennskapet på jobb, under middager, i gode samtaler, i klubber, på fest, på nachspiel i «rekvisitten».., familiebesøk, flytteprosjekter, hytteturer, ferier og mot slutten av Gros liv; sittende tause og dele, være hos hverandre, sitte ved sykesengen og helt til slutt, for meg, å være til stede i Gros begravelse og høre Louis Armstrong synge What a wonderful world…..

I dag er jeg takknemlig for den tiden jeg fikk være venninne med Gro og når jeg har liggende smykker og særlig hvis de floker seg til,og det gjør de – tenker jeg på mange koselige kvelder da Gro kom på besøk – og spurte; hvor har du smykkene dine Wenche. La meg ordne opp i «smykkerotet» ditt! Den vanskeligste floke, fikset Gro, tålmodig som bare det. Jeg har også en eske stående på badet, som det alltid er talkum i. Den esken har tilhørt Gro og er et fint minne om en god venninne fra mine møter mellom mennesker.


For hva er det vi egentlig snakker om når vi snakker om møte mellom mennesker?….

Om Wenche Erichsen

Født i 1957 i Oslo, bor nå i Halden der jeg er daglig leder ved Halden Frivilligsentral. Er gift og har barn og barnebarn. Allsidige interesser, samfunn og kultur.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.

3 svar til Gro

  1. anna-maria sier:

    Hei Wenche.
    Dine ord treffer meg i hjertet og jeg må felle en tåre. Det å møtes å dele, være tilstede. Det er minner, som som alltid vil være rene, fordi vi er der for å dele. Ikke i fortid, ikke i fremtid, men her og nå.
    Gleder med til flere ord fra deg. fra anna-maria

  2. Edvin mebust sier:

    Hei Wenche , artig å lese litt i Bloggen din . Husker Gro fra bursdagen til Hans da han var 40 , 22 år siden !!!

    Edvin

    • Takk for det Edvin. Jeg husker det var en fin kveld og fin fest. Gro var en god venninne som jeg stadig savner. Tenk at det har så godt så lang tid… men vi henger da godt med….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s